Metformin, en medisin som har vært brukt i over 60 år for å behandle type 2-diabetes, har nylig vist seg å ha uventede positive effekter på hjernen. Forskning indikerer at metformin kan bremse aldringsprosessen i hjernen og forbedre kognitive funksjoner.

I en studie publisert i tidsskriftet Cell ble eldre makakaper behandlet med metformin daglig over en periode på mer enn tre år. Resultatene viste at den biologiske alderen til apenes hjerner ble redusert med omtrent seks år, noe som tilsvarer en reduksjon på 18 år hos mennesker. Den mest markante effekten ble observert i pannelappen, en region i hjernen som er essensiell for kognitive funksjoner.

Forskerne fant at metformin aktiverer proteinet NRF2, som beskytter mot celleskader forårsaket av betennelse og andre faktorer. Dette kan forklare medisinens beskyttende effekt på hjernen. Professor Guang-Hui Liu, som ledet studien, uttalte at metformin effektivt kan "skru tiden tilbake" for organer som hjernen.

Tidligere studier har også antydet at metformin kan redusere risikoen for nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers og Parkinsons. En retrospektiv studie viste at pasienter som fikk metformin i mer enn to år hadde en betydelig lavere risiko for slike sykdommer sammenlignet med de som ikke brukte medisinen.

For å bekrefte disse funnene hos mennesker, er det nå igangsatt kliniske studier. I samarbeid med det tyske legemiddelfirmaet Merck deltar 120 personer i en studie som undersøker om metformin kan bremse aldringsprosessen hos mennesker. En annen gruppe forskere planlegger en større studie med 3000 deltakere i alderen 65–75 år over en periode på seks år.

Disse funnene åpner for nye muligheter i behandlingen av aldersrelaterte kognitive svekkelser og nevrodegenerative sykdommer. Metformin, som allerede er et velkjent og rimelig legemiddel, kan potensielt bli en viktig del av fremtidige behandlingsstrategier for å bevare hjernefunksjoner hos eldre.