Som en respons på de kraftige økningene i drivstoffpriser forårsaket av krigen i Midtøsten, har Stortinget vedtatt å redusere veibruksavgiften på bensin og diesel. Dette midlertidige tiltaket trer i kraft 1. april og varer til 1. september. Avgiften på bensin kuttes med 4,41 kroner per liter, mens dieselavgiften reduseres med 2,85 kroner per liter.

Finansminister Jens Stoltenberg har uttrykt bekymring for de økonomiske konsekvensene av avgiftskuttene. Han påpeker at tiltaket vil medføre et inntektstap for staten på minst 3,3 milliarder kroner. Stoltenberg understreker viktigheten av at bensinstasjonene lar avgiftsreduksjonen komme forbrukerne til gode.

Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, har kritisert regjeringen for ikke å følge opp Stortingets vedtak fullt ut, spesielt med hensyn til dieselavgiften. Han mener at kuttet for diesel burde vært like stort som for bensin og oppfordrer regjeringen til å redusere CO₂-avgiften på diesel for å oppnå dette.

Tiltaket har møtt blandede reaksjoner. Kongelig Norsk Automobilklub (KNA) har kritisert regjeringen for ikke å ha kuttet drivstoffavgiftene tidligere, til tross for løfter om å gjøre det dersom prisene forble høye.

Det er også bekymring for at bensinstasjonene kan lide økonomiske tap som følge av avgiftskuttene, da de må selge drivstoff kjøpt til gamle priser med høyere avgifter til lavere markedspris. Fremskrittspartiets Tom Staahle har bedt finansministeren vurdere kompensasjon for drivstoffbransjens lagertap. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener imidlertid at slik risiko er en del av det å drive forretning og advarer mot for mange statlige inngrep.

Det midlertidige avgiftskuttet er ment å gi forbrukerne en etterlengtet lettelse i en periode med høye drivstoffpriser, men det gjenstår å se hvordan tiltaket vil påvirke økonomien og bensinstasjonsbransjen på sikt.