De nordiske landene har nylig intensivert sine militære kapasiteter som respons på de økende spenningene mellom Europa og USA. Denne utviklingen kommer etter at USAs president Donald Trump hadde en opphetet diskusjon med Ukrainas president Volodymyr Zelensky i Det hvite hus, samtidig som USA har innledet samtaler med Russland. Som følge av dette har europeiske ledere, inkludert de nordiske statslederne, begynt å vurdere tiltak for å styrke Europas militære uavhengighet.
Den britiske statsministeren Keir Starmer innkalte nylig til et krisemøte i London, hvor blant annet Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Finlands president Alexander Stubb, Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Sveriges statsminister Ulf Kristersson deltok. Under møtet ble det diskutert muligheten for å etablere en "koalisjon av villige" for å styrke støtten til Ukraina mot Russland, inkludert utplassering av bakkestyrker for å overvåke en våpenhvile. Både Frederiksen og Kristersson uttrykte åpenhet for å vurdere en slik utplassering.
Tidligere svensk statsminister og utenriksminister Karl Bildt kommenterte den nylige uenigheten mellom Trump og Zelensky som en "provokasjon fra USAs side". I et intervju med svensk radio påpekte Bildt at denne hendelsen, sammen med USAs stemmegivning i FN sammen med Russland for en resolusjon som ikke nevnte den russiske invasjonen, signaliserer et fundamentalt skifte i USAs utenrikspolitikk. Han understreket behovet for at Europa støtter Ukraina mot både Moskva og Washington i denne nye verdensordenen.
De nordiske landene har tradisjonelt sett på nære relasjoner med USA som essensielle for deres militære og sikkerhetspolitiske interesser. Danmark, Island og Norge var grunnleggende medlemmer av NATO, mens Sverige og Finland, til tross for sin offisielle nøytralitet under den kalde krigen, spilte nøkkelroller i amerikansk etterretning mot Sovjetunionen. I de senere år har alle de nordiske landene inngått bilaterale forsvarssamarbeidsavtaler med USA, som gir amerikanske tropper ubegrenset tilgang til en rekke baser fra Danmark i sør til områder over polarsirkelen i Norge og Finland nær den russiske grensen.
Imidlertid har forverringen av forholdet mellom USA og Europa hatt betydelig innvirkning i de nordiske og baltiske regionene, som potensielt kan bli viktige brennpunkter i fremtidige konflikter om innflytelsessfærer. Selv om regjeringstjenestemenn fortsatt hevder at USA forblir en "pålitelig" eller "nær" alliert, blir de tvunget til å erkjenne at dette ikke lenger er tilfelle. Den norske Forsvarets forskningsinstitutt publiserte nylig sin forsvarsoppdatering for 2025, hvor det for første gang ble påpekt at USA ikke lenger kan betraktes som en sikker alliert.
Som respons på disse endringene har de nordiske og baltiske landene, sammen med Tyskland og andre europeiske NATO-stater, lansert en ny operasjon kalt "Baltic Sentry" for å militarisere Østersjøen. Denne luft- og sjøovervåkningsaktiviteten, som opprinnelig er planlagt for en tre måneders periode, men forventes å bli forlenget, koordineres fra en NATO-base i Rostock, Tyskland, og inkluderer ikke betydelig amerikansk involvering.
Denne utviklingen markerer et betydelig skifte i de nordiske landenes forsvarsstrategier, hvor de søker å styrke sine egne militære kapasiteter og samarbeide tettere med europeiske partnere i lys av de økende spenningene mellom Europa og USA.