En økende andel mødre velger å forlate arbeidslivet for å ta seg av barna sine. Denne trenden har blitt særlig merkbar i land som USA, hvor høye kostnader for barnepass og mangel på fleksible arbeidsordninger gjør det utfordrende for mødre å balansere jobb og familieliv.

I mange tilfeller opplever kvinner en betydelig lønnsreduksjon etter å ha fått barn, kjent som "motherhood penalty". Dette skyldes ofte lengre permisjoner og redusert arbeidstid, noe som kan påvirke karriereutviklingen negativt.

Norge har implementert flere tiltak for å støtte mødre i arbeidslivet, inkludert fleksitid og subsidiert barnepass. Disse tiltakene har bidratt til at flere mødre jobber heltid, og andelen mødre som jobber deltid har gått ned fra 37,4 % i 2006 til 28,7 % i 2016.

Økt kvinnelig deltakelse i arbeidslivet har også vist seg å ha positive økonomiske effekter. En rapport fra OECD og Nordisk ministerråd indikerer at dersom kvinner jobber like mye som menn, kan veksten i de nordiske landene øke med 15–30 %.

For å motvirke trenden med at mødre forlater arbeidslivet, er det viktig med tiltak som fleksible arbeidsordninger, rimelig barnepass og en kultur som støtter likestilling. Dette vil ikke bare gagne mødrene selv, men også samfunnet som helhet gjennom økt økonomisk vekst og bedre utnyttelse av arbeidskraften.