I 2024 vakte en studie stor oppsikt ved å hevde at metallknoller på havbunnen kunne produsere oksygen uten tilgang til sollys, et fenomen kalt «mørkt oksygen». Dette utfordret den etablerte forståelsen av oksygenproduksjon, som tradisjonelt er knyttet til fotosyntese. Nå har imidlertid nye analyser avkreftet disse påstandene.

En kritisk gjennomgang av den opprinnelige studien avslørte metodiske feil som førte til misvisende resultater. Det ble påvist at oksygenøkningen i eksperimentene ikke var et resultat av metallknollenes aktivitet, men snarere skyldtes feil i målemetodene. Dette understreker viktigheten av nøyaktige og pålitelige målinger i forskning på dyphavets komplekse økosystemer.

Debatten om dyphavsgruvedrift har fått fornyet oppmerksomhet i lys av disse funnene. Miljøorganisasjoner, som WWF, har lenge advart mot potensielle skader på marine økosystemer som følge av slik aktivitet. De oppfordrer til en føre-var-tilnærming og understreker behovet for grundig forskning før eventuelle inngrep i dyphavet.

Norge har nylig besluttet å utsette planene om dyphavsgruvedrift i arktiske farvann til minst 2029. Denne avgjørelsen gir forskere mer tid til å fylle kunnskapshull og vurdere de miljømessige konsekvensene av slik aktivitet. Miljøorganisasjoner ser dette som en seier for naturen og håper på en permanent stans av planene.

Forskere understreker at selv om dyphavet fortsatt skjuler mange hemmeligheter, er det avgjørende å basere beslutninger på solid vitenskapelig grunnlag. Feilaktige påstander kan føre til misforståelser og potensielt skadelige beslutninger for våre marine økosystemer.