Fremveksten av kunstig intelligens (AI) i musikkproduksjon har skapt både entusiasme og bekymring i musikkbransjen. En global studie utført av PMP Strategy for CISAC anslår at AI-generert musikk kan redusere inntektene til menneskelige musikkskapere med opptil 24 prosent innen 2028. Dette tilsvarer et tap på cirka 117 milliarder kroner.
Plateselskaper som Warner Music har allerede begynt å signere kontrakter med algoritmer for musikkproduksjon. Dette markerer en betydelig endring i hvordan musikk skapes og distribueres.
Samtidig kan AI-teknologi demokratisere musikkproduksjonen ved å gjøre det enklere for flere å skape musikk av høy kvalitet uten omfattende teknisk kompetanse. Dette kan potensielt åpne opp for nye talenter og mangfold i bransjen.
Imidlertid reiser bruken av AI i musikkproduksjon etiske spørsmål, spesielt knyttet til opphavsrett og originalitet. Når AI skaper musikk basert på eksisterende verk, oppstår det debatt om hvem som eier rettighetene til det nye materialet.
Musikere som Bjørn Eidsvåg uttrykker bekymring for at AI kan overta jobber og påvirke inntektene til komponister og tekstforfattere. Samtidig ser andre, som musikkteknolog Alexander Refsum Jensenius, potensialet i AI som et verktøy for å utforske nye musikalske uttrykk.
Samlet sett står musikkbransjen overfor en betydelig transformasjon drevet av kunstig intelligens. Hvordan bransjen håndterer disse endringene vil være avgjørende for fremtidens musikkskapere og lyttere.