I 2024 ble det målt et rekordtykt ozonlag over Norge, med spesielt høye verdier på våren og sommeren. På Andøya og ved Ny-Ålesund på Svalbard ble det i mars observert ozonnivåer som var henholdsvis 8 % og 13 % over det langsiktige gjennomsnittet for 1979-2024. For Ny-Ålesund var dette den høyeste marsverdien registrert siden 1997.

Årsaken til de høye ozonverdiene i 2024 var en svekkelse av polarvirvelen, en stor sirkulasjon med kald luft som omgir polarområdene. Denne svekkelsen førte til at større mengder ozon ble transportert nordover fra tropiske strøk, noe som resulterte i høye ozonverdier våren 2024, som vedvarte inn i sommeren.

Det tykke ozonlaget medførte også lavere UV-stråling i 2024. Et tykt ozonlag beskytter mennesker, dyr og planter mot skadelige mengder UV-stråling. I tillegg til ozonlagets tykkelse, påvirkes UV-strålingen av faktorer som breddegrad, høydemeter, skyer, sesong, tid på døgnet, aerosoler i atmosfæren og landoverflatenes evne til å reflektere sollys.

I år er det 40 år siden Wienkonvensjonen for beskyttelse av ozonlaget ble undertegnet. Denne la grunnlaget for Montrealprotokollen, en internasjonal avtale fra 1987 som forbød bruk og produksjon av ozonødeleggende KFK-gasser. Det internasjonale samarbeidet har vært avgjørende for den positive utviklingen og gjenoppbyggingen av ozonlaget, etter at det ble brutt ned av menneskeskapte utslipp på 1980- og 90-tallet.

Overvåking av ozonlaget og UV-stråling er viktig for å oppdage endringer og korrigere kursen til det beste for plante- og dyreliv. Skogbranner, vulkanutbrudd og klimaendringer er faktorer som kan påvirke ozonlaget, og som det er viktig å følge med på.