Forbud mot bisfenol A i matemballasje trer i kraft i Norge

Hovedpunkter:

  • Bisfenol A (BPA) er et hormonforstyrrende stoff som brukes i plastproduksjon.
  • EFSA har senket den tolerable daglige inntaksgrensen for BPA betydelig.
  • Norske myndigheter forbyr nå BPA i matkontaktmaterialer.
  • Forbrukerrådet krever strakstiltak etter funn av BPA i barnematemballasje.
  • Alternativer til BPA må være trygge og ikke hormonforstyrrende.

Norske myndigheter har besluttet å forby bruken av bisfenol A (BPA) i matemballasje for å beskytte folkehelsen. BPA er et kjemikalie som brukes i produksjonen av polykarbonatplast og epoksyharpiks, og finnes blant annet i drikkeflasker, hermetikkbokser og andre matbeholdere. Stoffet er kjent for sine hormonforstyrrende egenskaper og kan påvirke reproduksjonsevnen, nervesystemet og blodsukkerreguleringen.

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) har nylig senket den tolerable daglige inntaksgrensen for BPA med 20 000 ganger, fra 4 mikrogram til 0,2 nanogram per kilo kroppsvekt per dag. Dette skyldes nye studier som viser at selv svært lave doser av BPA kan ha skadelige effekter på immunsystemet.

Forbrukerrådet har uttrykt bekymring etter funn av BPA i barnematemballasje, til tross for at bruken av stoffet har vært forbudt i slike produkter siden 2018. De krever umiddelbare tiltak fra både produsenter og Mattilsynet for å sikre at barn ikke utsettes for dette skadelige stoffet.

Det er viktig at alternativer til BPA som brukes i matemballasje, ikke har tilsvarende hormonforstyrrende effekter. Forbrukere oppfordres til å velge matbeholdere laget av glass, porselen eller rustfritt stål, spesielt for varm mat eller væske, for å minimere risikoen for eksponering.

Dette forbudet markerer et viktig skritt i arbeidet med å redusere befolkningens eksponering for skadelige kjemikalier og beskytte folkehelsen i Norge.