Forskere ved Virginia Tech har nylig oppdaget en ny funksjon for proteinet RPT6 i hjernen, en utvikling som kaster nytt lys over sinnets mysterier og har lovende implikasjoner for behandling av hukommelsestap og posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Proteinet RPT6 er kjent for sin rolle i hjernens hippocampus, der det fungerer som en del av proteinkomplekset kalt proteasomet, som bryter ned andre proteiner. Imidlertid har forskere ved College of Agriculture and Life Sciences' School of Animal Sciences oppdaget at RPT6 også kan binde seg til DNA og øke uttrykket av andre gener eller proteiner under hukommelsesdannelse.

"Vi fant at RPT6 er i stand til denne helt forskjellige funksjonen der det kan binde seg til DNA og øke uttrykket av andre gener eller proteiner under hukommelsesdannelse," sa Tim Jarome, førsteamanuensis i nevrobiologi.

Denne oppdagelsen åpner nye veier for å utforske hvordan RPT6 fungerer i hjernen og hvordan det kan manipuleres for å forbedre hukommelsen og lindre hukommelsesforstyrrelser som Alzheimers sykdom og PTSD. Studien ble publisert i Journal of Neuroscience.

Prosjektet ble ledet av forsker Kayla Farrell, som mottok sin doktorgrad fra School of Animal Sciences i desember. Farrell ledet tidligere en studie som identifiserte et protein som kan føre til bedre terapeutisk behandling for kvinner med PTSD.

Genuttrykk er kritisk for hukommelsesdannelse, da det hjelper med å bygge de nevrale nettverkene som trengs for å danne og styrke minner. Forskere forstår ennå ikke hvorfor RPT6 har denne doble funksjonen eller hvordan det hjelper med å kontrollere cellene som rekrutteres for å danne et minne.

"Det må være noe annet som jobber sammen med det for å regulere genuttrykk," sa Jarome. "Vi prøver nå å forstå hvordan det gjør det."

Til syvende og sist vil denne oppdagelsen være nyttig for den pågående forskningen i Jaromes laboratorium, som fokuserer på å forstå og behandle hukommelsesforstyrrelser som Alzheimers, demens og PTSD.

"Denne oppdagelsen leder oss et nytt sted i å avdekke kompleksiteten i hjernen og hvordan vi lærer og lagrer minner," sa Jarome. "Vi håper at dette vil bidra til å informere nye retninger for å forstå hvordan genuttrykk kontrolleres under hukommelse. På lang sikt kan dette føre til potensielle terapeutiske mål for å kontrollere og forbedre hukommelsen eller behandle maladaptive minner."