De siste tiårene har Norge opplevd en betydelig økning i antall forhåndsstemmer ved valg. I 2021 forhåndsstemte over 1,6 millioner velgere, noe som utgjorde 58 prosent av alle avgitte stemmer. Dette var første gang forhåndsstemmer utgjorde flertallet av stemmene i et norsk valg.

Valgforskere er delt i synet på hvordan denne trenden påvirker valgdeltakelsen. Noen mener at forhåndsstemming gjør det enklere for velgerne å avgi sin stemme, mens andre hevder at det kan svekke valgdagen som en sosial begivenhet og dermed redusere den totale valgdeltakelsen.

En studie fra NORCE peker på at den lange perioden med forhåndsstemming kan føre til slitasje og demobilisering blant enkelte velgergrupper, spesielt de med lav utdanning og innvandrere fra ikke-vestlige land. For disse gruppene kan den sosiale dimensjonen ved å stemme på valgdagen være en viktig motivasjon for å delta.

Det er også usikkerhet knyttet til om økningen i forhåndsstemmer vil fortsette etter pandemien. I land som Sverige og Danmark, hvor det har vært valg etter at koronarestriksjonene ble opphevet, er andelen forhåndsstemmer lavere enn i Norge.

Til tross for disse usikkerhetene er det klart at forhåndsstemming har blitt en viktig del av den norske valgprosessen, og det gjenstår å se hvordan denne trenden vil utvikle seg i fremtiden.