Gjennombrudd i reproduktiv medisin: Embryoer fra hudceller gir nytt håp

Hovedpunkter:

  • Amerikanske forskere har overført DNA fra hudceller til eggceller, som deretter ble befruktet og utviklet seg til embryoer.
  • Metoden kan gi håp til kvinner som mangler fungerende eggceller, for eksempel etter kreftbehandling eller på grunn av genetiske årsaker.
  • Professor Peter Fedorcsak påpeker at metoden har to viktige mangler som må adresseres før klinisk bruk.
  • Japanske forskere har tidligere laget levende mus fra hudceller, men disse var kloner med identisk DNA som "moren".
  • For at en hudcelle skal bli en ekte eggcelle, må antallet kromosomer halveres, noe som er en utfordring i denne forskningen.

Forskere har nylig gjort et betydelig gjennombrudd innen reproduktiv medisin ved å utvikle en metode for å lage embryoer fra hudceller. Denne teknikken kan potensielt gi kvinner uten fungerende eggceller muligheten til å få egne biologiske barn.

Amerikanske forskere har klart å overføre DNA fra hudceller til eggceller fra en annen kvinne. Disse eggene ble deretter befruktet med sædceller, og i opptil 10 % av forsøkene utviklet de seg til embryoer. Paula Amato, en av forskerne bak studien, uttaler at metoden kan gi håp til eldre kvinner eller kvinner som mangler eggceller, for eksempel etter kreftbehandling eller på grunn av genetiske årsaker.

Professor Peter Fedorcsak ved Universitetet i Oslo påpeker imidlertid at metoden har to viktige mangler som må adresseres før den kan tas i klinisk bruk. For at en hudcelle skal bli en ekte eggcelle, må antallet kromosomer halveres, noe som er en utfordring i denne forskningen.

Tidligere har japanske forskere laget levende mus fra hudceller, men disse var kloner med identisk DNA som "moren". Dette understreker kompleksiteten i å utvikle metoder for å lage funksjonelle eggceller fra hudceller.

Selv om denne forskningen er i en tidlig fase, gir den nytt håp for kvinner som ønsker egne biologiske barn, men som av ulike årsaker ikke har fungerende eggceller. Videre forskning og utvikling er nødvendig for å adressere de gjenværende utfordringene og sikre at metoden er trygg og effektiv for klinisk bruk.