Norge

Norge advarer om økt russisk spionasje i Arktis etter stengning av havner

Norske sikkerhetstjenester varsler om økt russisk etterretningsaktivitet i Arktis etter at Norge har stengt havner for russiske fartøy.

Hovedpunkter:

  • Norske sikkerhetstjenester forventer økt russisk etterretningsaktivitet i Arktis i 2026.
  • Russiske etterretningstjenester kan rette seg mot militære installasjoner og kritisk infrastruktur.
  • Norge har utvist flere russiske etterretningsoffiserer som opererte under diplomatisk dekke.
  • Russiske fartøy kan bruke sivile skip til å overvåke norsk kystlinje og infrastruktur.
  • Norske myndigheter er bekymret for mulig rekruttering av ukrainske flyktninger til spionasje.

Norske sikkerhetstjenester advarer om at Russland sannsynligvis vil øke sin etterretningsaktivitet i Norge i 2026, med særlig fokus på Arktis. Dette kommer etter at Norge har stengt de fleste av sine havner for russiske fartøy, noe som begrenser Russlands mulighet til å operere i norske farvann.

I sin årlige trusselvurdering publisert fredag, uttalte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) at russiske etterretningstjenester forventes å intensivere operasjoner rettet mot militære installasjoner, allierte øvelser og norsk aktivitet i Nordområdene og Arktis. Videre fremheves Norges fortsatte støtte til Ukraina som et sentralt interesseområde for Russland.

Norge, som er Europas største leverandør av rørgass, har blitt stadig mer bekymret for trusler mot sin energiinfrastruktur. Sikkerhetstjenestene mener at russiske etterretningstjenester kan forsøke å skade energianlegg enten gjennom fysiske angrep eller cyberoperasjoner.

Rapporten påpeker også at Norge allerede har utvist flere russiske etterretningsoffiserer som opererte under diplomatisk dekke. Til tross for stengningen av havner, forventes russiske tjenester å tilpasse seg ved å finne nye måter å samle informasjon på. Sikkerhetstjenestene advarer om at Russland sannsynligvis vil fortsette overvåkning langs Norges lange og krevende kystlinje, og at sivile fartøy kan bli brukt til å overvåke og kartlegge kritisk infrastruktur.

PST uttrykker også bekymring for forsøk fra russiske etterretningstjenester på å rekruttere ukrainske flyktninger i Norge til spionasje eller sabotasje. Flyktninger med familiemedlemmer eller eiendom i russisk-okkuperte deler av Ukraina identifiseres som spesielt sårbare. Med rundt 100 000 ukrainske flyktninger som for tiden bor i Norge, beskrives dette som en alvorlig sikkerhetsutfordring.

I Arktis fortsetter Norge å overvåke russisk militær aktivitet i Nord-Atlanteren og rundt Kolahalvøya. Området huser Russlands Nordflåte og en stor del av deres andreslagskapsitet med atomvåpen, noe som gjør det strategisk viktig.

Advarselen kommer midt i økende bekymring over hele Europa for det som beskrives som økende hybride trusler fra Russland siden krigen i Ukraina begynte. Russland har benektet involvering i spionasje- eller sabotasjeaktiviteter.

Sent i 2025 advarte NATOs øverste militære ledelse om at alliansen må være forberedt på å respondere på slike hybride trusler for å beskytte sitt territorium, inkludert i strategisk viktige regioner som Arktis.