Den kommende animasjonsfilmen "Critterz", skapt ved hjelp av OpenAIs GPT-modeller, har utløst en omfattende debatt om opphavsrett og eierskap i filmindustrien. Filmen, som forventes å ha premiere på Cannes Film Festival i mai 2026, representerer et betydelig teknologisk fremskritt, men reiser samtidig komplekse juridiske spørsmål.

"Critterz" er et banebrytende prosjekt hvor kunstig intelligens brukes til å generere video av karakterer og scener basert på skisser fra menneskelige kunstnere. Med et budsjett på 30 millioner dollar og en produksjonstid på ni måneder, er filmen både rimeligere og raskere å produsere enn tradisjonelle animasjonsfilmer.

Til tross for den teknologiske innovasjonen, har prosjektet reist spørsmål om hvem som eier rettighetene til verk skapt av AI, og om slike verk kan beskyttes juridisk. Indias opphavsrettslov fra 1957 beskytter kun verk skapt av mennesker. Ifølge advokat Sudhir Raja Ravindran kvalifiserer ikke rent AI-generert innhold uten menneskelig kreativ innflytelse for beskyttelse. Dette skaper usikkerhet rundt eierskap og kan påvirke finansiering og distribusjon av AI-genererte filmer.

Mangelen på klarhet i opphavsrettslige spørsmål kan føre til utfordringer med piratkopiering og uautoriserte remakes. Streamingplattformer og investorer kan også være tilbakeholdne med å støtte AI-produserte filmer på grunn av uklart eierskap og potensielle juridiske tvister.

Globalt varierer tilnærmingen til opphavsrett for AI-genererte verk. I USA er menneskelig forfatterskap essensielt for opphavsrettsbeskyttelse, mens Storbritannia har en mer liberal tilnærming og tillater opphavsrett for datagenererte verk til personen som setter opp og styrer arbeidet. Indias lovgivning har lignende bestemmelser som Storbritannia, men anvendelsen på autonome AI-verk er fortsatt uprøvd.

Debatten rundt "Critterz" understreker behovet for oppdaterte juridiske rammer som adresserer de unike utfordringene kunstig intelligens bringer til kreative industrier.