Pulsklokker under lupen: Hvor pålitelige er de egentlig?

Hovedpunkter:

  • Forskning viser at pulsklokker kan gi unøyaktige målinger under trening.
  • Optiske sensorer på håndleddet påvirkes av faktorer som hudkontakt og bevegelse.
  • Pulsbelter gir mer presise målinger ved å registrere elektriske signaler fra hjertet.
  • Unøyaktige pulsmålinger kan føre til feilberegning av kaloriforbruk.
  • Eksperter anbefaler å kombinere pulsmåling med subjektiv opplevelse av anstrengelse.

Pulsklokker har blitt et populært verktøy for treningsentusiaster som ønsker å overvåke hjertefrekvensen under fysisk aktivitet. Imidlertid har nyere forskning reist tvil om nøyaktigheten til disse enhetene.

Professor Thomas Johansen Losnegard ved Norges idrettshøgskole påpeker at pulsklokker ofte gir unøyaktige målinger. Han forklarer at sener og bein i håndleddet kan hindre sensoren i å få god kontakt med blodgjennomstrømningen, noe som resulterer i feilaktige data. Losnegard anbefaler derfor bruk av pulsbelte for mer presise målinger.

Forskning fra Universitetet i Agder støtter denne påstanden. Stipendiat Benedikte Western har funnet at aktivitetsmålere ofte gir uriktige data om energi- og kaloriforbruk. Hun understreker at slike enheter ikke gjennomgår samme strenge validering som forskningsinstrumenter, og at resultatene derfor kan være upålitelige.

En annen utfordring med pulsklokker er at de kan gi unøyaktige beregninger av kaloriforbruk. Noen enheter baserer seg kun på varigheten av treningen og gjennomsnittspulsen, uten å ta hensyn til treningsintensitet eller type aktivitet. Dette kan føre til feilaktige estimater av energiforbruket.

For de som søker maksimal presisjon, anbefales bruk av pulsbelte. Disse enhetene måler hjertefrekvensen ved å registrere de elektriske signalene fra hjertet, noe som gir mer nøyaktige resultater enn optiske sensorer på håndleddet. Pulsbelter er derfor foretrukket av mange treningsentusiaster, spesielt under høyintensitetstrening.

Til tross for teknologiske fremskritt, understreker eksperter viktigheten av å kombinere teknologiske målinger med subjektiv opplevelse av anstrengelse. Dette sikrer en mer helhetlig forståelse av treningsintensiteten og bidrar til å unngå overbelastning eller utilstrekkelig trening.