Kunstig intelligens (KI) har blitt en sentral drivkraft i Europas økonomiske utvikling, med betydelige konsekvenser for både produktivitet og arbeidsmarkedet. En undersøkelse fra Europakommisjonen viser at 70 prosent av europeere mener KI kan bidra til økt produktivitet, mens 62 prosent ser positivt på roboter og KI i arbeidslivet.

Samtidig står enkelte yrker overfor risiko for automatisering. En rapport fra Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) anslår at ett av fire jobber kan bli automatisert innen 2030, spesielt innen kontorarbeid.

For å sikre ansvarlig bruk av KI har EU implementert verdens første omfattende lovgivning på området. AI-loven klassifiserer KI-systemer basert på risiko og stiller krav til sikkerhet, transparens og menneskelig tilsyn.

Til tross for utfordringene skaper KI også nye jobbmuligheter og endrer eksisterende roller. En undersøkelse fra SD Worx viser at nær 60 prosent av norske arbeidsgivere allerede opplever endringer i arbeidsplassen grunnet KI.

Samarbeid mellom arbeidsgivere og arbeidstakere er essensielt for vellykket KI-integrasjon. Dansk Arbejdsgiverforening understreker viktigheten av tillit og medarbeiderinvolvering for å utnytte KI-teknologiens potensial.

KI representerer både muligheter og utfordringer for Europas økonomi. Gjennom ansvarlig regulering og samarbeid kan kontinentet navigere denne teknologiske transformasjonen til fordel for både produktivitet og sysselsetting.