En nylig publisert studie avdekker at én av ti elever på videregående skole i Norge lider av spiseforstyrrelser. For jenter er tallet enda høyere, med en forekomst på hele 16 prosent. Dette er en betydelig økning sammenlignet med tidligere undersøkelser.

Seniorforsker Camilla Lindvall Dahlgren ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) på Oslo universitetssykehus uttrykker bekymring over utviklingen. Hun påpeker at forekomsten av anoreksi blant jenter er syv ganger høyere nå enn for drøyt 20 år siden. Dahlgren mener at sosiale medier spiller en viktig rolle i denne økningen, da ungdom kontinuerlig sammenligner seg med andre gjennom disse plattformene.

For å møte denne utfordringen har regjeringen foreslått å øke bevilgningene til psykisk helse med 2 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2025. Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre understreker behovet for å styrke lavterskeltilbud i kommunene og øke døgnkapasiteten i psykisk helsevern.

Regjeringens opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033) har som mål å øke bevilgningene til psykisk helsefeltet med totalt tre milliarder kroner i planperioden. Planen fokuserer på helsefremmende og forebyggende psykisk helsearbeid, gode tjenester der folk bor, og tilbud til personer med langvarige og sammensatte behov.

Samtidig har det vært kritikk mot regjeringens innsats på dette området. Høyre-leder Erna Solberg har anklaget regjeringen for å svikte innen psykisk helse, med henvisning til økte selvmordstall og flere avvisninger av voksne som søker psykisk helsehjelp.

Det er tydelig at spiseforstyrrelser blant ungdom er en økende utfordring i Norge. Regjeringens foreslåtte tiltak og økte bevilgninger er et skritt i riktig retning, men det gjenstår å se om disse tiltakene vil være tilstrekkelige for å møte behovene til de som sliter med psykiske lidelser.