Kunstig intelligens

Motstand mot KI kan bli en styrke for regnskapsbransjen

Motstand mot kunstig intelligens bør ikke avfeies som teknologifrykt, men brukes som en viktig kontrollmekanisme, mener den nederlandske fagpublikasjonen Accountant. For regnskapsførere og revisorer kan kritiske spørsmål være avgjørende når KI tas i bruk i arbeidet.

Hovedpunkter:

  • Kritiske medarbeidere kan avdekke feil, skjevheter og urealistiske forventninger til KI.
  • KI-genererte analyser må fortsatt kunne forklares, kontrolleres og dokumenteres.
  • Faglig skjønn og profesjonell skepsis blir viktigere når automatiseringen øker.
  • Virksomheter bør involvere ansatte tidlig i valg og innføring av KI-verktøy.
  • Regelverk og risikostyring krever tydelig menneskelig ansvar for KI-beslutninger.

Motstand mot kunstig intelligens i arbeidslivet blir ofte tolket som en bremsekloss for innovasjon. Men i regnskaps- og revisjonsbransjen kan skepsisen være en nødvendig motvekt når nye KI-verktøy tas i bruk.

Det er hovedbudskapet i artikkelen «Koester de weerstand tegen AI» i den nederlandske fagpublikasjonen Accountant. Poenget er ikke at virksomheter bør avvise KI, men at de bør lytte til ansatte som spør hva teknologien faktisk gjør, hvilke data den bygger på, og hvem som står ansvarlig dersom resultatet er feil.

For regnskapsførere, controllere og revisorer er dette særlig relevant. KI kan sortere store datamengder, foreslå konteringer, oppdage avvik og utarbeide utkast til rapporter på sekunder. Samtidig kan systemene gi overbevisende, men uriktige svar, videreføre skjevheter i dataene eller trekke konklusjoner som er vanskelige å etterprøve.

Derfor kan faglig motstand fungere som kvalitetskontroll. Når en medarbeider utfordrer et KI-resultat, ber om kildegrunnlag eller stiller spørsmål ved en automatisk anbefaling, kan det bidra til å fange opp feil før de får økonomiske, juridiske eller omdømmemessige konsekvenser.

Dette samsvarer med prinsippene i NISTs rammeverk for styring av KI-risiko. Rammeverket understreker at organisasjoner må identifisere, måle og håndtere risiko gjennom hele livsløpet til KI-systemer. Det er ikke tilstrekkelig å vurdere om løsningen fungerer teknisk; virksomheten må også vurdere pålitelighet, sikkerhet, personvern, rettferdighet og ansvarlighet.

For revisjonsbransjen er spørsmålet også knyttet til profesjonell skepsis. Revisorer skal ikke ukritisk godta informasjon, selv når den kommer fra avanserte analyseverktøy. International Auditing and Assurance Standards Board peker på at teknologi kan forbedre kvaliteten og effektiviteten i revisjonen, men at den ikke erstatter revisors faglige vurderinger eller ansvar.

EUs regelverk for kunstig intelligens bidrar dessuten til å skjerpe forventningene til dokumentasjon og kontroll. KI-forordningen bygger på en risikobasert tilnærming, der kravene øker i takt med hvilken betydning systemet kan få for mennesker, virksomheter og samfunn. Selv løsninger som ikke klassifiseres som høyrisiko, kan skape problemer dersom de brukes uten tydelige rutiner for menneskelig kontroll.

I praksis betyr dette at regnskapsvirksomheter bør unngå å innføre KI som et rent effektiviseringstiltak. Ansatte med ulik fagbakgrunn bør delta i vurderingen av nye systemer, og virksomheten bør avklare hvilke oppgaver KI kan støtte, hvilke oppgaver som må kvalitetssikres av mennesker, og når et resultat skal forkastes eller undersøkes nærmere.

Sunn motstand kan dermed bli en konkurransefordel. Virksomheter som skaper rom for kritiske spørsmål, kan oppdage svakheter tidligere og bygge større tillit til teknologien blant ansatte, kunder og myndigheter. I en bransje der dokumentasjon, nøyaktighet og uavhengig kontroll er sentralt, kan den mest verdifulle KI-kompetansen være evnen til å vite når maskinen ikke bør få siste ord.