India står overfor en betydelig utfordring i energisektoren etter at en intens hetebølge har ført til rekordhøyt strømforbruk. Temperaturene har steget til over 45°C i store deler av Nord- og Sentral-India, noe som har økt etterspørselen etter elektrisitet til kjøling og andre behov. Dette har lagt et betydelig press på landets energiforsyning.

Samtidig har Kina, en ledende aktør innen solcelleteknologi, avskaffet eksportsubsidier for solcelleprodukter fra 1. april 2026. Dette tiltaket er ment å stabilisere et marked preget av overkapasitet og prispress. Eksperter forventer at dette vil føre til en prisøkning på mellom 5 og 9 prosent for solcellemoduler.

I tillegg vurderer kinesiske myndigheter å begrense eksporten av avansert solcelleteknologi til USA. Dette kan påvirke amerikanske selskapers planer om å utvide innenlandsk solproduksjon og forsterke teknologirivaliseringen mellom de to landene.

Norge har også opplevd rekordhøyt strømforbruk som følge av en kald vinter. I januar 2026 ble det satt ny månedsrekord med et strømforbruk på 16.195 gigawattimer, og februar fulgte med et samlet forbruk på 14.306 GWh, det høyeste som er registrert for en februarmåned.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har på sin side spådd en dobling av strømforbruket fra datasentre innen 2030, drevet av veksten i bruk av generativ kunstig intelligens (KI). Dette skaper store utfordringer for energi- og klimapolitikken globalt.

Disse hendelsene understreker de komplekse utfordringene i det globale energilandskapet, hvor klimaendringer, teknologiske fremskritt og geopolitiske spenninger påvirker energiforsyning og -forbruk på tvers av kontinenter.