Bruken av kunstig intelligens (AI) i helsetjenesten har økt betydelig de siste årene, spesielt med implementeringen av AI-baserte skrivere som automatiserer dokumentasjon under pasientkonsultasjoner. Dette reiser viktige spørsmål om pasienters rett til å nekte bruk av slike verktøy og behovet for informert samtykke.

Ifølge pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 har pasienter rett til informasjon om sin helsetilstand og den helsehjelpen som tilbys. Dette inkluderer informasjon om bruk av AI-verktøy i behandlingen. Lovdata påpeker at økt implementering av AI i helsevesenet kan utfordre denne retten, og understreker viktigheten av at pasienter informeres og gir samtykke til bruk av slike teknologier.

I Norge har Helsedirektoratet utarbeidet en rapport om tilrettelegging for bruk av kunstig intelligens i helsetjenesten, med fokus på det radiologiske fagområdet. Rapporten fremhever potensialet for AI til å forbedre diagnostikk og behandling, men understreker også behovet for å ivareta pasientsikkerhet og personvern.

Et annet aspekt er pasienters skepsis til bruk av AI i helsetjenesten. Unite.AI diskuterer hvordan man kan overvinne hindringer for sikker kommunikasjon ved implementering av AI, og understreker viktigheten av å sikre at pasientdata håndteres i tråd med personvernregler som HIPAA.

For å balansere teknologiske fremskritt med pasienters autonomi og personvern, er det nødvendig med klare retningslinjer og reguleringer for bruk av AI i helsevesenet. Dette inkluderer å sikre at pasienter informeres om og gir samtykke til bruk av AI-verktøy som skrivere under konsultasjoner.