mRNA-teknologien, som fikk sitt gjennombrudd under utviklingen av COVID-19-vaksiner, viser nå lovende resultater innen kreftbehandling. Selskaper som BioNTech og Moderna har initiert kliniske studier for å utforske potensialet til mRNA-baserte kreftvaksiner.

BioNTech har inngått en avtale med den britiske regjeringen om å teste personlig immunterapi på britiske pasienter. Målet er å utvikle immunterapier og vaksiner raskere, med fokus på flere krefttyper og smittsomme sykdommer. Selskapet planlegger å behandle opptil 10.000 pasienter innen utgangen av 2030.

Moderna har også annonsert planer om å lansere en mRNA-vaksine mot hudkreft i 2025. Denne vaksinen er utviklet i samarbeid med legemiddelselskapet Merck og er basert på samme mRNA-teknologi som ble brukt i COVID-19-vaksinene. Resultater fra fase 2-studier beskrives som lovende.

mRNA-vaksiner fungerer ved å introdusere en genetisk kode som instruerer kroppens celler til å produsere spesifikke proteiner. I kreftbehandling kan dette bety at immunsystemet lærer å gjenkjenne og angripe kreftceller mer effektivt. Denne tilnærmingen åpner for persontilpassede behandlinger, der vaksinene skreddersys til hver enkelt pasients unike kreftmutasjoner.

Tidlige studier har vist at mRNA-vaksiner kan redusere risikoen for tilbakefall hos pasienter med visse krefttyper. For eksempel har forskere ved Sintef utviklet en metode der mRNA-et aktiveres selektivt i kreftceller, noe som minimerer bivirkninger og øker behandlingens effektivitet.

Forskere ser et stort potensial for mRNA-teknologi i behandling av ulike krefttyper. Kreftforeningen understreker viktigheten av videre forskning og utvikling for å gjøre disse behandlingene tilgjengelige for pasienter. De mener at kreftvaksiner representerer et viktig skritt inn i fremtidens kreftbehandling.

Samlet sett markerer disse fremskrittene et betydelig skritt mot mer effektive og persontilpassede kreftbehandlinger, med potensial til å forbedre prognosen for mange pasienter.