Ny forskning kaster lys over de langvarige utfordringene mange kreftoverlevere står overfor etter endt behandling. Senskader, både fysiske og psykososiale, påvirker livskvaliteten betydelig og understreker behovet for bedre oppfølging og tilpassede tiltak.

Unge kreftoverlevere, spesielt de som har hatt kreft før fylte 18 år, rapporterer ofte om senskader som fatigue, kognitive problemer og frykt for tilbakefall. Disse utfordringene kan påvirke utdanning, arbeid og sosiale relasjoner. Forsker Hanne Cathrine Lie ved Universitetet i Oslo påpeker viktigheten av å informere om potensielle senskader uten å skremme pasientene unødig.

En studie fra Universitetet i Bergen har undersøkt medisinbruk og forekomst av kroniske sykdommer hos pasienter behandlet for kreft i skjoldbruskkjertelen. Resultatene viser at disse pasientene har økt risiko for å utvikle kroniske sykdommer og et høyere forbruk av reseptbelagte legemidler sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Seksuell helse er et annet område som ofte påvirkes etter kreftbehandling. Mange kvinner som har gjennomgått brystkreftbehandling opplever seksuell dysfunksjon, inkludert redusert lyst og smerter ved samleie. Dette kan skyldes både fysiske endringer og psykologiske faktorer. Onkolog og forsker Solveig Katrine Smedsland understreker behovet for økt oppmerksomhet og støtte på dette området.

Fysisk aktivitet har vist seg å være en effektiv metode for å redusere senskader og forbedre livskvaliteten hos kreftpasienter. Initiativet "Pusterom", etablert ved 24 sykehus i Norge, tilbyr tilrettelagt trening for kreftpasienter før, under og etter behandling. Til tross for positive resultater, er det fortsatt variasjoner i tilgangen til slike tilbud, og det etterlyses en mer systematisk implementering.

Samlet sett viser disse studiene at senskader etter kreftbehandling er et omfattende problem som krever økt oppmerksomhet, forskning og tilpassede tiltak for å sikre bedre livskvalitet for kreftoverlevere.