USAs president Donald Trump har kunngjort innføringen av en 10 prosent straffetoll mot Norge og flere europeiske land, inkludert Danmark, Sverige, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Nederland og Finland. Tiltaket trer i kraft 1. februar 2026 og er begrunnet med disse landenes manglende støtte til USAs ønske om å kjøpe Grønland. Tollsatsen vil øke til 25 prosent fra 1. juni 2026 og vil forbli gjeldende inntil en avtale om kjøp av Grønland er oppnådd.

Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri, reagerer sterkt på den nye amerikanske tollpolitikken. Han uttaler at det fremstår som en form for utpressingspolitikk som ikke hører hjemme i en normal handelspolitisk verden. Solberg påpeker at USA utgjør rundt tre til fire prosent av Norges totale eksport, men at konsekvensene kan bli store for enkelte bedrifter.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) kommenterer at det er bred enighet i Nato om behovet for å styrke sikkerheten i Arktis, inkludert på Grønland, men at spørsmålet om toll ikke hører hjemme i denne sammenhengen. Eide understreker at Norges standpunkt er at Grønland er en del av Kongeriket Danmark.

USA-ekspert Sofie Høgestøl påpeker at det er usikkert hvordan tollsatsene vil bli implementert i praksis og stiller spørsmål ved lovligheten av Trumps tollpolitikk. Hun forklarer at det finnes unntakslover som i enkelte tilfeller gir presidenten myndighet til å sette toll, men at det er uklart hvilket juridisk grunnlag Trump påberoper seg.

Denne utviklingen har skapt betydelig uro i internasjonale handelsforhold og kan få konsekvenser for norsk eksport til USA, som er en viktig handelspartner utenfor Europa. Det er ventet at saken vil bli tema for videre diplomatiske samtaler i tiden fremover.