Kunstig intelligens

Flertallet av nordmenn ønsker strengere regulering av kunstig intelligens

En ny undersøkelse viser at sju av ti nordmenn mener det bør innføres strengere lover og regler for bruk av kunstig intelligens.

Hovedpunkter:

  • Sju av ti nordmenn ønsker strengere regulering av kunstig intelligens.
  • Undersøkelsen ble utført av Respons Analyse for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).
  • Kun 8 prosent er uenige i behovet for strengere regler.
  • Nkom har tilsynsansvar for EU-regelverket "AI Act".
  • Undersøkelsen ble gjennomført med 1062 deltakere over 18 år.

En fersk undersøkelse utført av Respons Analyse for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) viser at et betydelig flertall av nordmenn ønsker strengere regulering av kunstig intelligens (KI). Sju av ti respondenter er enige i at det bør være strenge lover og regler for hvordan KI kan brukes av enkeltpersoner og selskaper. Kun 8 prosent uttrykker uenighet med dette synspunktet.

Avdelingsdirektør Espen Slette i Nkom kommenterer funnene: "Undersøkelsen viser at nordmenn oppfatter KI som et kraftig verktøy, som kan være nyttig, men som også innebærer en risiko. Det er en tilbakemelding vi tar på alvor. Vi har ikke tenkt å overlate utviklingen til tech-gigantene alene."

Nkom har tilsynsansvar for praktiseringen av EU-regelverket "AI Act", også kjent som KI-loven. Undersøkelsen ble gjennomført fra 19. til 30. juni i år, med 1062 deltakere over 18 år. Deltakerne ble bedt om å vurdere påstanden om behovet for strenge KI-reguleringer på en skala fra 1 til 5.

Disse funnene reflekterer en økende bevissthet og bekymring blant befolkningen om potensielle risikoer ved KI-teknologi. Det understreker behovet for klare retningslinjer og reguleringer for å sikre ansvarlig bruk av KI i samfunnet.