Norge har nylig intensifisert sin tilstedeværelse på Svalbard for å styrke suvereniteten over øygruppen i møte med økende internasjonale spenninger i Arktis. Denne utviklingen kommer som en respons på den økende stormaktsrivaliseringen i regionen, hvor både Russland og Kina har vist økt interesse.

Svalbardtraktaten fra 1920 gir Norge suverenitet over øygruppen, men med visse begrensninger, inkludert forbud mot militær aktivitet. Til tross for dette har norske myndigheter vurdert tiltak som forhåndslagring av militært materiell og økt militær tilstedeværelse for å sikre kontrollen over området. KrF-leder Dag Inge Ulstein har uttalt at det er nødvendig med mer tilstedeværelse på Svalbard og har foreslått forhåndslagring av amerikansk materiell på øygruppen.

Samtidig har det vært en pågående debatt om balansen mellom miljøvern og sikkerhet på Svalbard. Nedleggelsen av kullgruvevirksomhet og tilbakeføring av områder til naturen har vært en del av Norges strategi for å markere tilstedeværelse på en miljøvennlig måte. Professor Ødegaard har påpekt at Store Norske har tatt på seg en nøkkelrolle i overgangen til et grønt samfunn på Svalbard.

Den økende internasjonale interessen for Arktis har ført til at Norge må navigere mellom å opprettholde suverenitet og samtidig overholde internasjonale avtaler og miljøforpliktelser. Svalbard forblir et strategisk viktig område, og norske myndigheter fortsetter å vurdere tiltak for å sikre kontrollen over øygruppen i en tid med økende global oppmerksomhet mot Arktis.