En nylig studie har avdekket at overforbruk av antibiotika, spesielt fusidinsyre, i New Zealand har ført til fremveksten av en resistent MRSA-stamme kjent som AK3. Denne stammen ble først identifisert i 2005 og har siden blitt den dominerende MRSA-varianten i landet, med spredning til Sør-Stillehavet og Europa.
Fusidinsyre ble tidligere ofte foreskrevet for hudinfeksjoner i New Zealand, ofte uten bekreftet diagnose. Dette utbredte bruken skapte ideelle forhold for utvikling av resistens. Selv om bruken av fusidinsyre har avtatt siden 2016, er resistens vanskelig å reversere når den først har blitt utbredt.
Studien viser også at AK3-infeksjoner ikke påvirker alle grupper likt. Māori har tre ganger høyere sannsynlighet, og stillehavsfolk nesten fem ganger høyere sannsynlighet, for å lide av hudinfeksjoner forårsaket av Staphylococcus aureus sammenlignet med personer av europeisk etnisitet. Sosioøkonomiske faktorer forsterker risikoen ytterligere; de i de mest utsatte områdene har nesten fire ganger høyere sannsynlighet for sykehusinnleggelse på grunn av hudinfeksjoner.
For å bekjempe spredningen av slike superbugs, understreker forskerne behovet for genomisk overvåking. Ved å analysere bakteriers genetiske materiale kan man spore utviklingen av resistens og implementere målrettede tiltak. En "One Health"-tilnærming, som integrerer menneskelig, dyre- og miljøhelse, er essensiell for å adressere denne globale helseutfordringen.
Denne situasjonen i New Zealand tjener som en advarsel om konsekvensene av uansvarlig antibiotikabruk og viktigheten av proaktive tiltak for å bevare effektiviteten av eksisterende antibiotika.