Paleontologi

140 000 år gammelt skjelett avslører tidligste kjente blanding mellom mennesker og neandertalere

Forskere har oppdaget et 140 000 år gammelt barns skjelett i Israel som viser både Homo sapiens- og neandertalertrekk, noe som indikerer tidligere interbreeding enn tidligere antatt.

Hovedpunkter:

  • Et 140 000 år gammelt barns skjelett funnet i Skhul-hulen i Israel viser både Homo sapiens- og neandertalertrekk.
  • Dette er det tidligste kjente beviset på genetisk blanding mellom de to artene.
  • Funnene utfordrer tidligere antakelser om tidspunktet for interbreeding mellom mennesker og neandertalere.
  • Studien ble ledet av forskere fra Tel Aviv University og det franske nasjonale forskningssenteret.
  • Oppdagelsen gir ny innsikt i menneskets evolusjonære historie og samspillet mellom tidlige menneskearter.

Forskere har gjort en banebrytende oppdagelse i Skhul-hulen på Karmel-fjellet i Israel: et 140 000 år gammelt skjelett av et fem år gammelt barn som viser både Homo sapiens- og neandertalertrekk. Dette funnet representerer det tidligste kjente beviset på genetisk blanding mellom de to menneskeartene.

Studien, ledet av professor Israel Hershkovitz fra Tel Aviv University og Anne Dambricourt-Malassé fra det franske nasjonale forskningssenteret, avslører at barnets skjelett har en kraniekurve typisk for Homo sapiens, mens blodforsyningssystemet i hjernen, underkjeven og det indre øret har neandertalertrekk. Dette indikerer at genetisk utveksling mellom de to artene skjedde mye tidligere enn tidligere antatt.

Tidligere genetiske studier har vist at moderne mennesker har mellom 2 til 6 prosent neandertaler-DNA, noe som tyder på tidligere interbreeding. Imidlertid har disse utvekslingene blitt datert til mellom 60 000 og 40 000 år siden. Det nye funnet i Skhul-hulen skyver denne tidslinjen tilbake med omtrent 80 000 år.

Forskerne brukte avansert mikro-CT-teknologi for å skanne skjelettet og lage en nøyaktig tredimensjonal modell. Dette muliggjorde en detaljert morfologisk analyse og sammenligning med andre hominide populasjoner. Studien gir ny innsikt i menneskets evolusjonære historie og samspillet mellom tidlige menneskearter.