Vaskebjørner har lenge vært kjent for sin evne til å tilpasse seg ulike miljøer. I de senere år har de i økende grad blitt observert i urbane områder, noe som har ført til diskusjoner om hvorvidt disse dyrene er i ferd med å bli domestiserte.

Domestisering er en prosess der ville dyr gjennom genetiske endringer over generasjoner tilpasser seg et liv i nær tilknytning til mennesker. Dette innebærer ofte endringer i atferd, fysiologi og reproduksjon. Vaskebjørner i byer viser atferdsmessige tilpasninger, som å utnytte menneskeskapte matkilder og bygge reir i urbane strukturer. Imidlertid er det ikke nødvendigvis slik at disse atferdsendringene skyldes genetiske endringer som kjennetegner domestisering.

Forskere diskuterer nå om urbanisering kan føre til en ny form for domestisering, der ville dyr tilpasser seg bymiljøer uten de tradisjonelle genetiske endringene. Denne tilpasningsevnen utfordrer skillet mellom ville og domestiserte dyr og reiser spørsmål om hvordan vi definerer domestisering i en stadig mer urbanisert verden.