Færøyenes lagmann, Aksel V. Johannesen, har uttrykt sterk misnøye med at Færøyene og Grønland gjentatte ganger har blitt utelatt fra viktige nordiske toppmøter om utenriks- og sikkerhetspolitikk. Under Nordisk råds sesjon i Reykjavík i oktober 2024 uttalte Johannesen:

"Teorien sier at Norden skal være verdens mest integrerte region. Den mest demokratiske regionen. At vi er likeverdige. Men det gjelder åpenbart ikke alle de nordiske landene. I praksis blir vi dessverre holdt utenfor av enkelte stater."

Han refererte blant annet til at Færøyene og Grønland ikke ble invitert til det nordiske statsministermøtet med Tysklands kansler i Stockholm i mai 2024, samt til flere møter med Ukrainas president om sikkerhet og forsvar.

Grønlands regjering, Naalakkersuisut, valgte å boikotte Nordisk råds sesjon i protest mot manglende likestilling i samarbeidet. Statsminister Múte B. Egede og utenriksminister Vivian Motzfeldt var derfor ikke til stede i Reykjavík. De begrunnet fraværet med at Grønland, Færøyene og Åland blir ekskludert fra viktige diskusjoner og beslutninger.

Som respons på denne situasjonen har Nordisk råd vedtatt å ta et historisk skritt mot et mer inkluderende samarbeid. Med en endring av rådets arbeidsordning får nå Grønland, Færøyene og Åland fast plass i Nordisk råds presidium, som er rådets øverste politiske ledelse mellom de årlige sesjonene. Dette betyr at de tre landene fremover deltar på lik linje med Danmark, Norge, Sverige, Finland og Island i de sentrale beslutningene som former det nordiske samarbeidet.

Til tross for denne endringen, understreker Johannesen at det er nødvendig med ytterligere tiltak for å sikre fullverdig deltakelse for alle medlemmer. Han advarer om at dersom det ikke settes handling bak ordene om det sterke fellesskapet, vil Nordisk råd og Nordisk ministerråd miste sin verdi for Færøyene. Han avslutter med en klar beskjed:

"Vi er enten alle med, eller ikke i det hele tatt."