Legemiddelrester fra både husholdninger og sykehus finner veien til avløpsvannet og videre ut i naturen. Dette utgjør en betydelig trussel mot vannlevende organismer og kan forstyrre økosystemer.

Forskning viser at fisk som eksponeres for legemiddelrester kan oppleve skader på organer som lever og nyrer, samt atferdsendringer. For eksempel kan antidepressiva i vannet gjøre byttefisk mindre redde, noe som gjør dem lettere bytte for rovdyr. Hormonrester, som østrogen fra prevensjonsmidler, kan føre til kjønnsforvirring hos fisk, noe som ble observert i en studie fra London hvor hannfisk utviklet feminine trekk nær et avløpsrenseanlegg.

Antibiotikarester i vannet er også bekymringsverdig, da de kan bidra til utvikling av resistente bakterier, en alvorlig trussel mot folkehelsen.

For å adressere dette problemet, anbefaler eksperter flere tiltak:

1. **Bedre informasjon til befolkningen:** Øke bevisstheten om at legemidler kan være miljøskadelige og at ubrukte medisiner ikke skal kastes i søppelet eller skylles ned i toalettet.

2. **Enklere returordninger:** Gjør det lettere for folk å levere tilbake ubrukte medisiner til apotekene.

3. **Tilpassede doser og pakninger:** Produsere medisinpakninger som passer bedre til pasientens behov, for å redusere mengden ubrukte medisiner.

4. **Miljøvennlig rådgivning:** Apotekene bør gi råd om legemidler som er mindre skadelige for miljøet når det finnes likeverdige alternativer.

I tillegg vurderer EU strengere krav til rensing av avløpsvann for å fjerne mikroforurensninger og legemiddelrester. Et revidert avløpsdirektiv krever at minst 80 prosent av visse stoffer skal fjernes i renseanleggene. Dette direktivet er EØS-relevant og kan derfor bli innført i Norge.

For å beskytte miljøet og folkehelsen er det viktig at både myndigheter og enkeltpersoner tar ansvar for å redusere utslipp av legemiddelrester til naturen.