En nylig publisert studie i The Lancet Oncology avslører at over 55 000 forventede krefttilfeller ikke ble diagnostisert i løpet av de første ni månedene av COVID-19-pandemien i syv høyinntektsland: Australia, Canada, Danmark, Irland, New Zealand, Norge og Storbritannia. Dette tilsvarer en reduksjon på 16 % sammenlignet med pre-pandemiske trender.
Prostatakreft var den mest berørte krefttypen, med en nedgang i diagnoser på 24 %, etterfulgt av brystkreft og melanom, som begge hadde en reduksjon på 18 %. Lunge- og eggstokkreft ble mindre påvirket.
Forskerne peker på flere faktorer som kan ha bidratt til denne nedgangen, inkludert midlertidige suspensjoner av kreftscreeningsprogrammer, redusert tilgang til primærhelsetjenester og pasienters frykt for å oppsøke medisinsk hjelp under pandemien.
Konsekvensene av forsinkede diagnoser kan være alvorlige, da pasienter som ikke ble diagnostisert i 2020, nå kan presentere med mer avanserte sykdomsstadier. En tidligere studie publisert i European Journal of Epidemiology fant en samlet nedgang på 27 % i kreftdiagnoser under pandemiens første fase, noe som kan føre til en økning i antall unngåelige kreftdødsfall.
For å håndtere etterslepet og forbedre beredskapen for fremtidige kriser, oppfordrer forskerne til styrking av krefttjenester. En studie publisert i British Journal of Cancer understreker viktigheten av effektive strategier for å gjenoppta kreftscreening etter pandemirelaterte forstyrrelser.
Denne studien gir verdifull innsikt i hvordan helsevesenet responderte under en periode med betydelige forstyrrelser og understreker behovet for robuste systemer som kan opprettholde essensielle helsetjenester, selv under globale kriser.