To år etter lanseringen av ChatGPT står universiteter over hele verden overfor betydelige utfordringer med å integrere kunstig intelligens (AI) i undervisning og forskning. I Norge har regjeringen nedsatt et utvalg ledet av professor Anders Malthe-Sørenssen for å gi råd om hvordan AI kan komme studenter, universiteter og samfunnet til gode. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. oktober 2026.
En undersøkelse blant 70 deltakere viser at manglende kompetanse er den største barrieren for AI-adopsjon i akademia. Dette gjør det utfordrende å identifisere bruksområder og sikre vellykket integrasjon av AI-verktøy. Samtidig har flere universiteter og høgskoler, inkludert Høgskolen i Østfold og Universitetet i Sørøst-Norge, sluttet seg til nasjonale satsinger på kunstig intelligens gjennom nettverket Nora.
I Storbritannia har Russell Group, som består av 24 ledende universiteter, utstedt felles retningslinjer for etisk og ansvarlig bruk av AI-verktøy som ChatGPT. Retningslinjene understreker viktigheten av akademisk integritet og gir veiledning om riktig bruk av AI i utdanningen.
En studie ved NTNU avdekker disiplinspesifikke forskjeller i adopsjon og aksept av ChatGPT blant universitetsansatte. Tekniske fagmiljøer viser større nysgjerrighet og positivitet til teknologien, mens ikke-tekniske fagmiljøer uttrykker skepsis og bekymringer knyttet til akademisk integritet og kvalitet.
Disse funnene illustrerer kompleksiteten i å integrere kunstig intelligens i høyere utdanning og behovet for klare retningslinjer, kompetanseheving og etisk refleksjon for å sikre at teknologien brukes på en måte som gagner både studenter og samfunnet.