Cuba står overfor en alvorlig krise etter at øya har gått tom for diesel og fyringsolje, noe som har resultert i omfattende strømbrudd og økende misnøye blant befolkningen. Protester har brutt ut i Havana, hvor innbyggere uttrykker frustrasjon over de lange strømbruddene som kan vare opptil 22 timer.
USAs oljeembargo, innført i januar 2026, har forverret situasjonen betydelig. Embargoen har blokkert oljeimport til Cuba, noe som har ført til alvorlige drivstoffmangler og ytterligere press på landets allerede sårbare økonomi.
Trump-administrasjonen har tilbudt 100 millioner dollar i humanitær bistand til Cuba, men dette tilbudet er betinget av at cubanske myndigheter gjennomfører "meningsfulle reformer". Cubanske ledere har indikert at de vil vurdere tilbudet, forutsatt at det gis i samsvar med internasjonalt anerkjente humanitære prinsipper.
FN-eksperter har uttrykt bekymring for at USAs oljeembargo utgjør en form for "energistaving" som setter menneskerettighetene på Cuba i fare. De advarer om at embargoen har alvorlige konsekvenser for landets utvikling og befolkningens velferd.
Situasjonen på Cuba er kritisk, og det internasjonale samfunnet følger nøye med på utviklingen. Det gjenstår å se hvordan cubanske myndigheter vil respondere på USAs tilbud og hvilke tiltak som vil bli iverksatt for å lindre krisen.