Politikk

Bolivia står overfor skjebnesvangre valg som kan avslutte 20 år med venstreorientert styre

Bolivia forbereder seg på presidentvalg som kan markere slutten på to tiår med venstreorientert styre, preget av økonomisk krise og politisk splittelse.

Hovedpunkter:

  • Bolivia avholder presidentvalg 17. august 2025, med nesten åtte millioner stemmeberettigede.
  • Det regjerende partiet, Movimiento al Socialismo (MAS), er splittet etter interne konflikter mellom president Luis Arce og tidligere president Evo Morales.
  • Økonomiske utfordringer, inkludert inflasjon på nesten 25% og drivstoffmangel, har svekket MAS' popularitet.
  • Opposisjonskandidatene Samuel Doria Medina og Jorge Quiroga leder på meningsmålingene, med støtte rundt 21–24%.
  • Valget kan føre til en historisk andre runde 19. oktober hvis ingen kandidat oppnår nødvendig flertall.

Bolivia står overfor et avgjørende presidentvalg 17. august 2025, hvor nesten åtte millioner borgere skal velge ny president, visepresident og medlemmer til den lovgivende forsamlingen. Dette valget kan potensielt avslutte 20 år med venstreorientert styre under Movimiento al Socialismo (MAS), partiet grunnlagt av tidligere president Evo Morales.

MAS har vært preget av interne konflikter, spesielt mellom nåværende president Luis Arce og Morales. Etter at Morales ble hindret fra å stille til valg på grunn av juridiske begrensninger, har partiet opplevd en betydelig splittelse. Arce trakk seg fra gjenvalg i et forsøk på å unngå ytterligere fragmentering, men dette har ikke forhindret partiets nedgang.

Landet står også overfor alvorlige økonomiske utfordringer, inkludert en inflasjon på nesten 25% og kritisk drivstoffmangel. Bolivia har gått fra å være en nettoeksportør av gass til å måtte importere drivstoff, noe som har tømt landets internasjonale reserver. Denne økonomiske krisen har ytterligere svekket MAS' popularitet blant velgerne.

Opposisjonskandidatene Samuel Doria Medina, en sentrum-høyre forretningsmann, og Jorge Quiroga, en konservativ tidligere president, leder på meningsmålingene med støtte rundt 21–24%. Hvis ingen kandidat oppnår over 50% av stemmene, eller 40% med en 10 prosentpoengs ledelse over nestemann, vil det bli en andre valgrunde 19. oktober.

Valget finner sted i en tid med utbredt misnøye blant velgerne, spesielt blant ungdommen, som utgjør 40% av velgermassen. Mange unge føler seg oversett av kandidatene, som fokuserer på å kritisere MAS uten å tilby konkrete løsninger på landets problemer.

Miljøspørsmål har også vært fraværende i valgkampen, til tross for landets betydelige miljøutfordringer, inkludert avskoging og ulovlig gullgruvedrift. Kandidatene har i stor grad unnlatt å adressere disse problemene, noe som skaper usikkerhet om Bolivias miljøpolitikk i fremtiden.

Dette valget representerer et potensielt vendepunkt for Bolivia, med muligheten for et skifte fra venstreorientert til høyreorientert styre, og det gjenstår å se hvordan velgerne vil respondere på de økonomiske og politiske utfordringene landet står overfor.