I en banebrytende avgjørelse har Den europeiske unions domstol (CJEU) fastslått at virtuelle private nettverk (VPN-er) er "lovlige tekniske verktøy" og at bruk av slike for å omgå geografiske blokkeringer ikke utgjør brudd på opphavsretten.
Saken dreide seg om en akademisk nettside som publiserte Anne Franks manuskripter. Disse var lovlig tilgjengelige i Belgia, men fortsatt under opphavsrett i Nederland. Nettstedet brukte geo-blokkering for å hindre nederlandske brukere i å få tilgang, men noen benyttet VPN-er for å omgå disse restriksjonene. Anne Frank Fonds saksøkte, med argumentet om at omgåelsen gjorde innholdet ulovlig tilgjengelig i Nederland.
CJEU konkluderte med at utgivere ikke kan holdes ansvarlige når brukere omgår geo-blokkering med VPN-er, forutsatt at "state-of-the-art" teknologi er benyttet. Dette presedensbeslutningen beskytter VPN-leverandører mot ansvar og bekrefter deres legitimitet i EU, samtidig som den understreker at personvernsverktøy ikke er iboende mistenkelige eller ulovlige.
Domstolen understreket at opphavsrettshavere må tilpasse seg internettets tekniske realiteter og ikke kan kreve feilfrie digitale barrierer. Denne avgjørelsen er en betydelig seier for digitale rettigheter, internettbrukere og personvernforkjempere over hele EU.
Videre bekreftet domstolen at VPN-leverandører ikke er ansvarlige for brukernes handlinger, med mindre de aktivt oppfordrer til ulovlig bruk, som å omgå geo-blokkeringer. Dette skaper en klar juridisk skillelinje mellom passive infrastrukturleverandører og de som markedsfører seg med fokus på opphavsrettsomgåelse.
Denne avgjørelsen har vidtrekkende implikasjoner for opphavsrettshåndhevelse i hele EU, og bekrefter at eksistensen av VPN-er alene ikke gjør geo-blokkeringstiltak ineffektive. Den styrker også den lovlige statusen til VPN-er som legitime personvernsverktøy.